Nå kan du bli varslet med en SMS når det foregår et Bondens Marked i din by. Bondens Marked er torgdager hvor lokale produsenter selger sine småskala-produserte varer.
Du finner mer info her: Gratis sms-varsling fra Bondens marked.
Bondens Marked er en organisasjon som arrangerer torgdager for lokale produsenter. Kravene er at varene skal være lokale, være produsert småskala- og håndtverksmessig og selges av produsenten selv.
På deres egen hjemmeside kan du se oversikter over hvor og når det arrangeres Bondens Marked over hele landet.
Trøndersk Matfestival er en stor salgsmesse hvor 80 lokale produsenter møter publikum.
Omsetningen i årets festival beløp seg til 10 millioner kroner.
Bildealbum Trøndersk matfestival 2009
Åpning av Trøndersk matfestival, Trondheim
Trøndersk Matfestival åpnet i Ravnkloa
Lervig Aktiebryggeri satser på det lokale markedet i Rogaland. Hovedproduktet er øl i flere varianter, som leveres både i boks, flaske og fat.
Sognabui henger seg på trenden med lokal, småskala produksjon, og åpner en egen forretning for dette på Håbakken.
Her finner du spekemat fra Balholm, geitost frå Underdal, laks frå Lærdal, lokale grønsaker og gourmetvarar, bær og heimelaga karamellar frå lokale gardsbruk.
Les mer om Sognabui:
Lokale produsentar i ny butikk.
Hverdagen for kokker innebærer som regel å åpne spann og poser med halvfabrikata. Tre restauranter på Røros går nå sammen om å bearbeide alle råvarer fra grunnen av. Det betyr at man mottar fra lokale oppdrettere hele okser og kalver, og foretar stykning, mørning og produksjon av farser og andre biprodukter helt på egen hånd.
Også tilbehør som poteter og grønnsaker hentes lokalt og bearbeides fra grunnen av i egne anlegg.
Dette har skapt en fornyelse av tilbudet, som publikum har respondert positivt på i form av økt omsetning.
Du kan lese mer om dette prosjektet i lokalavisa for Røros, Fjell-Ljom: Unik innsats for kvalitetsmat.
Vestfoldmat er en nettside opprettet av Fylkesmannen i Vestfold. Målet er å fokusere på mangfoldet av matvarer produsert i Vestfold.
Nettstedet har også laget et oversiktskart hvor du finner alle produsentene, inklusive en kortfattet presentasjon av alle.
Last ned kartet i pdf-format: Mat- og opplevelseskart Vestfold 2008.
Det er ikke bare i utlandet du finner spennende osteprodusenter.
Her på berget har antallet osteprodusenter øket sterkt i de senere år. Nå behøver du ikke bare komme hjem fra butikken med gulost og brunost, - mangfoldet er stort og opplevelsene står i kø for den som liker nye smaker.
For spesielt interesserte i den nye norske, småskala osteindustrien: Liten og vidsynt.
Larvik kommune (kart) tar lokal matproduksjon på alvor, og har opprettet en egen informasjonsside på nettet om den lokale matproduksjonen.
Her finner du også info om selvplukk av jordbær og bringebær, samt om gårdsturisme.
Sjekk Lokal Mat - Larvik kommune.
Coop Nords butikker i Nord-Norge er i ferd med å utvikle egne torg for lokalt produserte grønnsaker. 12-15 forskjellige lokalt produserte grønnsaker blir å finne.
Les om Coop Nords initiativ på gardsplassen.no.
Partiet venstre går inn for lokal produksjon av mat og drikke.
Sjekk hva Venstre sier om sin politikk på dette området.
Nordlysmat i Alta har vunnet priser for sin bruk av genuine Finnmark-råvarer i sine produkter.
Les mer om Nordlysmat på deres egen hjemmeside.
Jeg starter med en oversikt over lokale matprodusenter, så får vi se hvor det fører hen. Jeg regner med at jeg før eller siden kommer over slike oversikter som jeg kan bare kan linke til. Denne bloggen er ment å skulle handle om mer enn matproduksjon.
Av alle produkter som egner seg til lokal produksjon, står mat i en særklasse. Å bygge merkevare av småskala produksjon av matvarer er en internasjonal trend, hvor en rekke norske varemerker etter hvert gjør seg gjeldende.
Mer om lokal mat på vei inn i butikk.
Selv om lokal produksjon kan påvises å ha gunstig miljømessig effekt, hindrer EUs regelverk at det tas slike hensyn når det offentlige inngår kontrakter.
Det er det offentlige nettstedet for offentlige innkjøp i Norge, Doffin, som kunngjør dette, etter at de svenske konkurransemyndighetene har utredet saken.
Les mer om EUs motstand mot lokal produksjon.
En bensinstasjon på Kjelstad utenfor Drammen har en egen tappestasjon for hydrogen. Det interessante er at denne hydrogenen produseres lokalt som et biprodukt fra en avfallsfylling i nærheten, ifølge Buskerud Fylkeskommune.
Les mer om hydrogen i Drammen.
Sosiale bokmerker er bokmerker som ligger på nettet og som alle kan se. Jeg bruker tjenesten delicious.com til å lagre mine bokmerker. Dermed slår jeg flere fluer i én smekk:
- Gjør meg uavhengig av hvilken maskin jeg jobber på dersom jeg vil bruke en av mine bokmerker
- Bokmerkene kan nås uansett hvilken nettleser jeg bruker
- Jeg kan dele bokmerkene med andre
- Jeg kan dele bokmerker via RSS-gadgets eller nyhetsgeneratorer.
Beklager det tekniske språket! I høyrespalten finner du en gadget som samler opp de siste artiklene på nettet som er tagget lokalproduksjon i det sosiale bokmerkesystemet delicious.com.
Dersom du finner interessante artikler om dette emnet, og du skulle finne på å ta delicious.com i bruk og tagge det med lokalproduksjon, så vil også denne artikkelen komme til syne i nyhetsgeneratoren i høyrespalten.
Det er flott dersom du vil bidra på denne måten!
Dersom du er så uheldig å få et småkraftverk i nabolaget, vil din nettleie hos strømleverandøren kunne dobles. Dette fordi utbyggingen av strømnettet er noe som belastes forbruker.
Ler mer om dette: Lokale kostnadsøkninger i nett
Jeg tar sikte på å samle nyheter og informasjon om temaet "lokal produksjon". I høyrespalten finner du en gadget som samler nyheter om temaet.
Hensikten med denne bloggen er å utforske et viktig samfunnmessig tema: Lokal produksjon.
Hele den industrielle æraen har dreid seg i stor grad om sentralisering av samfunnsfunksjoner både innen produksjon av varer og tjenester og bosetting.
Råvarer kan i dag produseres i én verdensdel for så å foredles i annen verdensdel for deretter å konsumeres i en tredje verdensdel for til slutt å resirkuleres i en fjerde.
Denne formen for sivilisasjon setter miljø og økosystemer under et forurensningsmessig press.
Vil denne utviklingen snu?
Er vi villig til å betale mer for produktene for å spare miljøet?
Vil myndighetene skattlegge forurensning slik at det ikke lønner seg å transportere varene jorden rundt?
Vil ny teknologi gjøre lokal eller distribuert produksjon der både råvarer og kunder finnes konkurransedyktig?
